question
stringlengths 18
1.15k
| answer
stringlengths 1
1.2k
| wrong_answers
stringlengths 3
1.34k
| source_file
stringclasses 16
values | question_number
stringclasses 247
values |
---|---|---|---|---|
Tidligere frisk mann, 58 år, kommer til fastlegen fordi han den siste måneden har hatt daglig ubehag i magen, omkring og like nedenfor navlen. Over de siste tre månedene har han også blitt stadig tregere i magen, noe han ikke har vært plaget med før. Han har ikke gått ned i vekt. Ved undersøkelse er magen myk og uøm, og du finner ingen oppfylninger. Ved rektal eksplorasjon finner du normal prostata og normal rektalslimhinne. Laboratorieundersøkelser: • Hemoglobin 13,5 g/dL (ref. 13,4–17,0) • CRP < 5 mg/L (ref. < 5) Prøver for okkult blod i tre avføringer (Hemofec) er negative. Hva bør neste trinn i utredningen være?
|
Koloskopi
|
UL abdomen B Gastroskopi D MR tynntarm
|
12.pdf
|
97
|
En 57 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege da hun de siste 2 uker har merket økende gulhet i huden. Forøvrig føler hun seg frisk. Ved undersøkelse finner du at hun er tydelig gul i huden og på sklera. Hva er beste tiltak?
|
Legger pasienten inn på sykehus som ø-hjelp
|
Bestiller UL av abdomen med hastegrad 1 uke C Rekvirerer bilirubin (forhøyet ved ikterus), og ber pasienten komme tilbake for prøvesvar om 1 uke D Rekvirerer Hb og ber pasienten komme tilbake for prøvesvar om 1 uke
|
12.pdf
|
98
|
En 34 år gammel kvinne har nylig fått tatt cervixcytologi som rutinemessig screening i livmorhalsprogrammet. Prøven var negativ, men da du tok den, var portio påfallende lettblødende. Det siste halvåret har hun hatt postkoitale småblødninger 3-4 ganger. Hun har ellers ikke hatt plager fra underlivet. Hva er beste tiltak?
|
Henvise til gynekolog
|
Følge screeningprogrammet videre på vanlig vis B Ta ny cervixcytologi nå D Ta ny cervixcytologi om ett år
|
12.pdf
|
99
|
En 76 år gammel mann med metastaserende gallegangskreft har startet behandling med 2. linjes cytostatika for 12 uker siden. De siste 5 ukene har han vært veldig sliten og har vært sengeliggende det meste av dagen. Han har ingen annen sykdom. Han har time til ny cellegiftbehandling, og kommer til konsultasjon på lokalsykehuset. Her diskuteres videre opplegg i lys av pasientens funksjonsnivå. Denne mannen vurderes å være i funksjonsstatus ECOG 3. Blodprøvene (differentialtelling og CRP) er fine. Hva bør videre tiltak være for denne pasienten?
|
Han bør ikke få cellegift på grunn av redusert allmenntilstand
|
Han bør få cellegift som planlagt C Pasienten bør få antibiotika og cellegift D Pasienten bør settes opp til cellegift etter 1 uke, uten ny vurdering
|
12.pdf
|
100
|
94 år gammel kvinne kommer til skadelegevakt etter fall noen dager før. Mye smerter i venstre hofte og lår etter dette. Hun forflytter seg til vanlig med rullator, men har ikke klart å reise seg opp til stående stilling med rullatoren. Ved undersøkelsen er det lettgradige kompresjonssmerter venstre side av bekkenet. Ved passive abduksjon får hun smerter, ellers normale passive bevegelser uten smerter. Hva viser røntgenbildene?
|
Bekkenfraktur
|
Fractura colli femoris; Osteoporose; Arthrose
|
12.pdf
|
101
|
En 5-åring kommer på fastlegekontoret med sine foreldre som er bekymret fordi barnet går med inntåing og har en viss snubletendens under løping og lek. Du finner at begge ekstremitetene (både føtter og knær) vender noe innover ved gange. Hvilken informasjon bør foreldrene få om innovertåing?
|
Dette normaliseres oftest før barnet er 10-12.
|
Dette skyldes oftest ikke en abnormalitet i skjelettet, men er funksjonelt betinget. Barnet bør veiledes og trenes av fysioterapeut med spesialkompetanse; Dette skyldes vanligvis innoverrotert legg, bør korrigeres med kirurgi; Dette skyldes vanligvis en feilvinkling i for-/mellomfoten, bør korrigeres kirurgisk slik at barnet skal få normal gange
|
12.pdf
|
102
|
En frisk og aktiv 50-årig mann har smerter medialt i venstre kne ved turgåing i fjellet. Intet traume, ikke låsninger og ikke smerter i hvile. MR viser en degenerativ ruptur i mediale menisk og lettere degenerative bruskforandringer. Hvordan bør dette håndteres fra fastlegekontoret?
|
Han bør behandles med ekspektans, tilpasning av aktivitetsnivået og evt. analgetika (NSAIDs eller paracetamol)
|
Han bør henvises til ortoped med tanke på installasjon av hyaluronsyre i kneet; Han bør henvises til ortoped med tanke på protesekirurgi; Han bør henvises til ortoped for vurdering av med tanke på artroskopisk meniskreseksjon
|
12.pdf
|
103
|
En 72-årig kvinne har falt fra egen høyde og landet på høyre hofte. Hun klarte ikke å komme seg opp for egen hjelp, men fikk ringt 113 og ble hentet med ambulanse. Hun har fått 5 + 2,5 mg morfin for å kunne flyttes over på båre og under transport. Fra tidligere har hun hypertensjon og diabetes mellitus type 2. Ved undersøkelse har hun vondt i høyre hofte og klarer ikke å bevege den. Det er ingen større forkortning av høyre bein, men det er utadrotert sammenliknet med venstre. Distal nevrovaskulær status er normal. Hva slags skade er mest sannsynlig ut i fra klinikk og røntgenfunn?
|
Pertrochantærfraktur
|
Lårhalsbrudd; Fraktur i ramus inferior; Femur skaftfraktiur
|
12.pdf
|
104
|
En 60 år gammel kvinne oppsøker legevakten med store smerter i høyre skulderregion etter fall mot skulderen. Røntgen viser et moderat dislosert brudd i øvre humerusende. Hva er riktig behandling?
|
Operativ behandling med med åpen reposisjon og intern fiksasjon (plate/skruer) dersom det ikke er kontraindikasjoner mot kirurgi
|
Operativ behandling dersom det er instabilitet ved testing i gjennomlysning; Operativ behandling med hemiprotese i skulderleddet; Konservativ behandling med immobilisering i et par uker til smertene tillater bevegelsestrening av skulderen
|
12.pdf
|
105
|
63 år gammel tidligere frisk gårdbruker har fått lyskesmerter høyre side siste halvår. Ibux (NSAID) hjelper noe. Ved undersøkelse finner du nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°) og smerter ved samtidig rotasjon. Han jobber fullt. Du tar SR og CRP på legekontoret. Hva er mest korrekt videre håndtering?
|
Henvise til røntgen av bekken/hofter
|
Rekontakt hvis plagene består; Henvise til fysioterapeut; Henvise til MR av bekken/hofter
|
12.pdf
|
106
|
76 år gammel kvinne faller på isen og tar seg for, betydelige smerter i håndleddregionen. Hva viser bildene?
|
Distal radiusfraktur med feilstilling
|
Scafoid fraktur i god stilling; Osteoporose uten skade; Arthrose i håndrotsknoklene
|
12.pdf
|
107
|
En 2 år gammel jente begynte å gå for 6 måneder siden. Hun halter og går på en spesiell måte, men liker å gå og er veldig aktiv. Ved undersøkelse finner du at det høyre beinet er litt kort, og at bevegelsene i høyre hofte ikke er normale. Du rekvirerer røntgen av bekken og hofteledd – se bilde. Hva er beste videre behandling av denne jenten?
|
Lukket reposisjon i narkose etterfulgt av gips i 12 uker
|
Åpen reposisjon etterfulgt av gips i 6-8 uker; Observasjon og kun behandling ved økende rygg- og hoftesmerter; Strekkbehandling etterfulgt av gips i 12 uker
|
12.pdf
|
108
|
En 64 år gammel kvinne ble for 17 dager siden operert med kneprotese for artrose. Hun reinnlegges med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner et rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen, og hun klarer maksimalt 60° fleksjon i opererte kne. Hva er de riktige tiltakene?
|
Tappe kneet og sende leddvæske til bakteriologisk undersøkelse
|
Ta MR for å vurdere om det er infeksjon; Settes på Ekvacillin (antibiotika) og utskrives til hjemmet; Ta blodprøver (hvite blodlegemer og CRP) og avvent prøvesvar før videre tiltak
|
12.pdf
|
109
|
En ung mor kommer med sin 4 uker gamle gutt til helsestasjonen hvor du arbeider som ny lege. Barnet ble født til termin, normal fødselsvekt, APGAR 9-10. Han var ikterisk på barselavdelingen og har vært ikterisk siden. Bilirubin ble målt før utskrivelse, og han hadde da ikke behov for fototerapi. Moren syns at gutten er mindre gul i huden nå enn han var for to uker siden, men han har fortsatt lett gulfarget sklera. Det er ingen tegn til mistrivsel, han spiser bra (ammes) og legger på seg vekt som forventet. Hva er beste tiltak?
|
Berolige mor med at barnet trives, spiser bra, legger på seg, og at gulsotten gradvis vil forsvinne
|
Gi moren råd om å stanse ammingen og skifte til morsmelkerstatning; Måle total og konjugert bilirubin; Gi moren råd om gi morsmelkerstatning som tillegg til ammingen
|
12.pdf
|
110
|
En mor kommer til deg som fastlege med sin 8 år gamle sønn, fordi hun syns at han er så tynn. Helt siden han var liten har han bare "pirket i maten". Han tålte ikke kumelk som spedbarn, men er ellers frisk. Gutten er flink på skolen og deltar i organisert håndball og langrennstrening. Mor sier at han bare liker pizza og burgere og at han nekter å spise f. eks. grønnsaker og fisk. Hun bekymrer seg for at han ikke får god nok ernæring og gir ham en vitaminpille med mineraler hver dag. Hans naturlige funksjoner er uten anmerking. Ved undersøkelse finner du langs venstre sternalrand en systolisk bilyd (grad 2/6) som svekkes i sittende stilling, og for øvrig normalt funn i status. Dagens høydemål er 133 cm og vekten 25 kg. Mor ønsker at gutten blir utredet. Hvilket av følgende handlingsalternativ er best?
|
Beroligende beskjed om at alle funn er normale
|
Henvisning til barnekardiologisk vurdering; Henvisning til barnegastroenterologisk vurdering; Henvisning til barneallergologisk vurdering
|
12.pdf
|
111
|
I din jobb som fastlege har du en ett år gammel tidligere frisk jente på kontoret som den siste uken har hatt svingende feber og vært noe slapp. Hun har hatt hoste og vært neseforkjølet, nedsatt matlyst. Normal avføring og vannlating. Hadde også en episode med neseblødning for en uke siden som gikk fort over. Ved undersøkelse er hun litt bleik, hun er i god allmenntilstand, afebril. Lett hoste. Enkelte palpable lymfeknuter på halsen med største diameter ca 8-10 mm. Noe rød i svelget, normalt over hjerte, lunger og abdomen. Ingen hevelse over ankler/legger/knær. Blodprøver viser følgende verdier: Prøve Verdi Ref. område Hb 8,9 g/dL 10,5-13,1 g/dL MCV 79 fL 75-87 fL MCH 28,8 pg 23,9-34,1 pg Tot. leukocytter 10,0 x 10E9/L 4,0-14,0 x 10E9/L Granulocytter 0,5 x 10E9/L 1,5-7,5 x 10E9/L Trombocytter 200 x 10E9/L 145-390 x 10E9/L CRP 20 mg/L < 5 mg/L Kreatinin 30 µmol/L 23-37 µmol/L Hva er den mest sannsynlige forklaringen på blodprøvesvarene?
|
Sekundær forbigående nøytropeni
|
Lymfom; Akutt leukemi; Jernmangelanemi
|
12.pdf
|
112
|
Tidligere frisk jente, 12 år, kommer til legevakten fordi hun siden i går har hatt et kløende utslett på det meste av kroppen. Ved undersøkelse er hun våken, puster med respirasjonsfrekvens 18 per minutt, har regelmessig puls 80 per minutt, blodtrykk 112/78 mmHg, temperatur 37,1°C. Det er normale funn ved inspeksjon i munnhule og svelg og normal respirasjonslyd ved auskultasjon av lungene. Spredt på hele kroppen ser du rødt, vablete utslett. Hva er det første som bør gjøres nå?
|
Gi henne antihistamin peroralt
|
Gi henne hydrokortison intravenøst; Gi henne adrenalin intramuskulært; Gi henne hydrokortison peroralt
|
12.pdf
|
113
|
Du blir som fastlege kontaktet på telefon av datteren til en kvinne på 79 år. Pasienten beskrives som fysisk sprek, men datteren forteller at familen har merket at pasienten har blitt noe mer glemsom det siste året. Hun har likevel klart seg fint i egen leilighet med noe mer støtte fra familie og hjemmetjenesten. Datteren forteller nå at det har skjedd en endring de siste 2-3 dagene, med økende nattlig uro og forvirring. De opplever også at hun ser ting som ikke finnes. Hva er korrekt vurdering?
|
Du mistenker akutt delir selv om endringen har gått over flere dager
|
Du mistenker Lewi Body Demens, fordi det har vært utvikling av kognitiv svikt over tid og raskt innsettende synshallusinasjoner er vanlig; Tilstanden minner mer om abstinensreaksjon som kommer etter langvarig inntak av alkohol, og det er viktig å spørre om alkoholbruk; Du mistenker demens, hvor det kan inntreffe brå endring når pasienten har brukt opp sin mentale reservekapasitet
|
12.pdf
|
114
|
En 21 år gammel rørlegger du har vært fastlege for siden han var baby har de siste 2-3 årene kommet til deg som fastlege for ulike kroppslige fenomener han har ønsket undersøkt. Han er utredet ved nevrologisk avdeling for svakhetsfølelse i armer og bein og en diffus svimmelhet og opplevelse av at verden rundt flyter inn i hodet hans - alt uten avvikende funn. Han har tidliegre hatt en periode med utypiske spiseforstyrrelser og har snakket med deg om at han er usikker på om han kan være transperson. Du har lagt merke til at han disse siste 2 -3 årene har mistet mimikk, er alvorlig, fremstår endret i blikkontakt og er mere "stirrende og fjern". Hans mor har nå kontaktet deg fordi han har isolert seg og ikke har noen kontakt med venner og ikke steller leiligheten sin; det begynner å lukte rundt ham. Dette har pågått et års tid. Hva er mest sannsynlige alvorlige diagnose du nå må undersøke?
|
Schizofreni
|
Rusproblematikk; Parkinson sykdom; Depresjon
|
12.pdf
|
115
|
En 46 år gammel mann med kjent bipolar lidelse oppsøker deg som fastlege sammen med sin kone. Han har tidligere hatt tre lengre perioder med mani, og etter disse har han slitt med depresjon. Siste episode var for fem år siden, han var da innlagt i fire uker. Han har tidligere hatt god effekt av stemningsstabiliserende medikasjon, men har de siste to årene ikke brukt faste medisiner. Han beskriver nå redusert søvnbehov, og ifølge kona er han økende irritabel. Han er i full jobb og har problemer med å konsentrere seg. Han ber om råd for håndtering av situasjonen. Hva er den beste tilnærmingen på det nåværende tidspunktet?
|
Sikre søvn og starte opp med stemningsstabiliserende medikasjon
|
Sykmelde pasienten og sette opp ny time om få dager; Legge pasienten inn på akuttpost for å sikre at situasjonen ikke forverres; Henvise til almenpsykiatrisk poliklinikk
|
12.pdf
|
116
|
Du arbeider på et allmennlegekontor og treffer der en 40 år gammel kvinne som har en klar depressiv lidelse og er i behov av medikamentell behandling. Hun har også mye angstsymptomer, inkludert panikkanfall. Hva er beste medikamentelle behandling?
|
Escitalopram (SSRI)
|
Quetiapin (diazepin); Diazepam (benzodiazepin); Amitriptylin (ikke-selektiv monoaminreopptakshemmer)
|
12.pdf
|
117
|
Du arbeider som LIS1 ved en psykiatrisk poliklinikk og skal vurdere en 45 år gammel kvinne i forhold til akutt innleggelse. Hun er klart deprimert, har en vanskelig hjemmesituasjon og har vært sykmeldt den siste måneden. Hvilke ytterligere depresjonstegn vil tale for akutt innleggelse?
|
Tanker omkring døden
|
Uttalt trøtthet; Tap av vekt; Følelse av håpløshet
|
12.pdf
|
118
|
En 60 år gammel kvinne med kjent bipolar sykdom er blitt innlagt med depresjon. Hun har brukt litium gjennom de siste 20 årene, serumnivå til vanlig 0,5 - 0,6 mmol/L (ref 0,5 - 1,0). Kontroll av serumnivå viser nå 1,0. Hun er en del plaget med kvalme. Fastlegen hennes har satt henne på lisinopril (ACE-hemmer) for 4 uker siden med bakgrunn i hypertensjon. Hva bør gjøres med hennes medikasjon?
|
Redusere litiumdosen, men også vurdere alternativ behandling for blodtrykket
|
Seponere litium i løpet av to uker og fortsette med lisinopril; Fortsette med uendret litiumdose, men erstatte lisinopril med hydroklortazid; Avvente, fortsette med undret medikasjon og ta ny bestemmelse av serum litium.
|
12.pdf
|
119
|
En 38 år gammel mannlig bygningsarbeider kommer til legevakten fulgt av 2 kolleger. Når du ser ham ligger han på båre og virker fortvilet og svarer ikke ordentlig på tiltale. Han puster anspent og raskt. Kollegen forteller at han på formiddagen i dag etter å ha lest en melding fra kona kollapset. Det er tatt EKG og blodtrykk som er normalt. Når du forteller ham at det ikke er noe galt med hjertet begynner han å snakke. Du konkluderer med at det er et kraftig angstanfall. Han er livredd og ønsker innleggelser. Hva er riktig håndtering nå?
|
Forklare hva angst er og sende ham hjem
|
Skrive innleggelsesskriv til psykiatrisk avdeling og melde ham dit; Starte med sertralin (et SSRI) og be ham oppsøke fastlege.; Skrive innleggelsesskriv til medisinsk avdeling og melde ham til akuttmottaket
|
12.pdf
|
120
|
En 33 år gammel kvinne er nå alvorlig deprimert og sover ikke mer enn 2 timer i døgnet, men er ikke psykotisk eller suicidal. Hun hadde som 24-åring en periode på to måneder der hun brukte en arv på 3 millioner kroner på å reise rundt i et afrikansk land og dele ut penger i ulike landsbyer. Hun sov ikke og hun giftet seg med ikke mindre enn 3 ulike menn. Etter dette har hun studert litteratur, men er forsinket i studiene på grunn av gjentatte depresjoner. Hva er riktigste medisin å starte nå for å behandle depresjonen?
|
Lamotrigin (antiepileptikum)
|
Benzodiasepiner; Selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI); Quetiapin (diazepin)
|
12.pdf
|
121
|
En 21 år gammel mannlig ingeniørstudent er henvist til ambulant akutteam på psykiatrisk poliklinikk etter at han en natt sto på taket på et 5 etasjer høyt byggeprosjekt under oppføring og ville hoppe. Han hadde sendt melding på instagram til en venninne og sagt farvel og fortalt hva han ville gjøre. Venninnen kontaktet politiet som rykket ut og fikk ham ned og til legevakt. På legevakten fremsto han uten tegn på depresjon, realitetbrist, mani eller annen åpenbar alvorlig psykopatologi. Han var fullt orientert for tid og sted, men hadde en promille på 0,2. Han sa han alltid hadde et sug etter å dø. Legevakten sendte han hjem med avtale om time på ambulant akutteam på psykiatrisk poliklinkk dagen etter. På poliklinikken forteller han at han har stått på mange bruer og tak over flere år med plan om å hoppe, men han pleier varsle venner. Han bekrefter konstant indre tomhet og at andre ikke forstår ham. Han kan ikke love å ikke skade seg i fremtiden Han fremstår ikke deprimert og gjør tydelig rede for seg selv og sine symptomer og plager. Han fremstår relativt ubesværet. Studieprogresjon skal være normal. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
|
Schizofreni B Kronisk depresjon med suicidalitet C Alkoholavhengighet
|
12.pdf
|
122
|
En kvinne på 25 år kommer til fastlegen. Hun har siste året fått økende smerter i hender, håndledd, armer, skuldre, nakke, korsrygg, legger og ankler. Ikke sett noen leddhevelser. Hun føler seg sliten og har problemer med å konsentrere seg på jobben. Normale inflammasjonsmarkører. Hva er det beste fastlegen bør gjøre videre?
|
Kartlegge for ikke-inflammatoriske leddplager slik som fibromyalgi (ved bruk av pasient-skåre-skjemaet for fibromyalgi), og vurdere om det er behov for videre utredning av leddsmertene
|
Ta anti-CCP, Revmatoid faktor og ANA, og starte med NSAID C Forsøke om en kur med prednisolon kan hjelpe på hennes plager D Ta anti-CCP, Revmatoid faktor og ANA, starte med NSAID og henvise pasienten til revmatolog
|
12.pdf
|
123
|
En papirløs migrant, kvinne 35 år med endelig avslag på søknad om asyl, har nylig fått påvist tuberkulose. Kvinnen forteller at hun ikke er i stand til å betale verken for medikamentene eller legehjelpen for denne sykdommen. Hvilken helsehjelp har hun krav på og hvem skal betale for helsehjelpen?
|
Pasienten har rett til nødvendig smittevernhjelp og full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll
|
Hun har rett til nødvendig smittevernhjelp, men må betale for utgiftene til dette selv B Hun har verken krav på smittevernhjelp fra det offentlige helsevesen eller dekning av utgifter D Hun har ikke krav på smittevernhjelp, men kan få godtgjørelse for eventuell helsehjelp
|
12.pdf
|
124
|
En mann kommer inn på kontoret og ber om sykmelding. Mannens 7 år gamle sønn har nylig fått påvist epilepsi og mannen må være borte fra jobb i forbindelse med at han skal på et todagersskurs for foreldre til barn med epilepsi på sykehuset. Hvordan håndteres hans ønske om sykemelding korrekt?
|
Han skal søke opplæringspenger
|
Han skal ut ta egenmeldingsdager B Han skal sykemeldes jfr. unntakene i Folketrygdloven §8-4 C Han skal bruke omsorgsdager
|
12.pdf
|
125
|
En 35 år gammel mann jobber på kontor og kommer til deg som fastlege på en mandag. Han har tatt ut egenmelding på fredagen før fordi han følte seg forkjølet. Bedriften han jobber for har en ordning med 3 egenmeldingsdager ved sykdom. Han har i dag feber, hodepine og føler seg slapp. Hvordan håndteres hans ønske om sykemelding korrekt?
|
Han sykemeldes 100% f.o.m mandag
|
Han får avventende sykmelding f.o.m onsdag B Han skal bruke egenmelding to dager til D Han sykemeldes 100% f.o.m fredag
|
12.pdf
|
126
|
En afghansk mann ringer fastlegekontoret der du er LIS1 og bestiller time for sin kone grunnet magesmerter. Familien har nylig flyttet til kommunen, og er en av flere afghanske familier på pasientlisten til veilederen din. Mannen opplyser at kona ikke snakker norsk, men at han vil være med og tolke for henne. Han sier de ikke har råd til profesjonell tolk, så alternativet ville vært at den fjorten år gamle datteren ble med som tolk. Hvem bør tolke ved konsultasjonen?
|
Profesjonell tolk
|
Ektefellen B Datteren D En av de andre afghanerne i kommunen
|
12.pdf
|
127
|
En dansk studie brukte registerdata for å undersøke sammenhengen mellom vaksinasjon mot Covid-19 og henholdsvis myokarditt og myoperikarditt. For vaksine BMT162b2 var justert hasard ratio for myokarditt/myoperikarditt 1,34 (95% konfidensintervall 0,90-2,00) sammenlignet med uvaksinerte, for vaksine mRNA-1273 var tilsvarende hazard ratio 3,92 (95% konfidensintervall 2,30-6,68). Hvordan bør disse estimatene tolkes med hensyn på risiko for myokarditt/myoperikarditt?
|
Studien viser høyere risiko etter begge vaksiner, men resultatene er bare statistisk signifikante for mRNA-1273
|
Studien viser statistisk signifikant høyere risiko etter vaksinasjon med både BMT162b2 og mRNA-1273; Studien viser høyere risiko etter vaksinasjon med BMT162b2, men ikke etter mRNA-1273; Studien viser høyere risiko etter vaksinasjon med mRNA-1273, men ikke etter BMT162b2
|
12.pdf
|
128
|
Det vedlagte CT bildet er tatt hos en 60 år gammel kvinne som ble innlagt med akutte brystsmerter. Hvilken behandling er anbefalt?
|
Karkirurg kontaktes og pasienten behandles med stentgraft
|
Thoraxkirurg må kontaktes og pasienten opereres umiddelbart; Pasienten legges inn og observeres på en medisinsk sengepost; Kardiolog kontaktes og pasienten sendes til koronar angiografi og sannsynlig perkutan koronarintervensjon
|
12.pdf
|
129
|
En 62 år gammel mann har følt seg syk i flere måneder med økt temperatur, nattesvette og økende tungpust. Ved auskultasjon finnes en ny bilyd på hjertet og splinter blødninger. Pasienten henvises til kardiolog, og ekko-doppler undersøkelse viser forandringer i aortaklaffen med aortaklaffeinsuffisiens grad II av IV og vegetasjoner med en lengde på 1,5 cm. Ultralyd av abdomen gir mistanke om en miltemboli. Hvilken behandling skal pasienten henvises til?
|
Antibiotikabehandling over 6 uker og deretter revurdering av operasjonsindikasjon
|
Konservativ behandling med antibiotika; Snarlig kirurgisk behandling; Perkutan aortaklaffebehandling (TAVI)
|
12.pdf
|
130
|
En 79 år gammel mann som har røykt siden 15 års alder har fått utført CT thorax som ledd i utredning av hemoptyse. CT viser emfysematøse lunger med en stor sentral tumor i venstre lunge og forstørrede mediastinale glandler bilateralt. CT viser også at aorta er forstørret fra ascendens, gjennom buen og til descendens med største diameter 56 mm. Hvordan håndteres dette best?
|
Innlegger pasienten akutt ved thoraxkirurgisk avdeling pga. fare for aortadisseksjon/ aneurysmeruptur
|
Prioriterer utredning av lungetumor og avventer eventuell vurdering av aorta til lungetumor er avklart; Forklarer pasienten at disse sykdommene er selvpåført på grunn av røyking og at han derfor ikke har rett på helsehjelp; Henviser pasienten elektivt til thoraxkirurgisk avdeling for vurdering av aortakirurgi
|
12.pdf
|
131
|
En 80 år gammel mann har røykt i hele sitt voksne liv. Nå har han fjernet høyre lunge grunnet en stor sentralt plassert lungecancer. Han kommer inn til akuttmottalet 2 uker etter utskrivelsen med feber og akutt oppstått uttalt tungpust. Røntgen thorax viser luft/væskespeil i høyre thoraxhule og en hvit venstre lunge. Han hoster opp store mengder pusslignenede væske. Hva er diagnosen?
|
Bronkopleural fistel
|
ARDS; Lungeemboli; Pneumoni
|
12.pdf
|
132
|
78 gml mann, sprek for alderen. Fallerende allmentilstand siste par ukene. Blodtrykk 100/70 mmHg og puls 85. Temperatur 39,5 . CRP 150 mg/L (ref. <5). Kreatinin 371 µmol/L (ref. 60 - 105). Pasienten gjennomgår CT abdomen uten kontrast. Undersøkelsen viser høyresidig hydronefrose og distalt ureterkonkrement med diameter 5 mm. Hvilke ytterligere tiltak er nødvendig i akuttfasen?
|
Perkutan nefrostomi
|
Smertestillende og rikelig drikke; Ureteroskopi og fjerning stenen; I.v. antibiotika og observasjon
|
12.pdf
|
133
|
69 år gammen mann er under utredning på medisinsk avdeling pga. nattesvette og vekttap. Forstørret lymfeknute i lysken gjør at pasienten er under utredning for lymfom. Han har gjennomført en tre-fase CT som viser en oppfylning nær venstre nyre. Hva er aktuelle oppfylning?
|
Klarcelletumor
|
Patologisk lymfeknute; Hydronefrose; Simple cyste
|
12.pdf
|
134
|
En 37 år gammel kvinne kommer til kontroll hos sin fastlege. Hun hadde for en uke siden dysuri, hyppig vannlatning og makroskopisk hematuri med koagler. Hun har fått behandling med mecillinam (penicillin - antibiotikum) i 5 dager og plagene er nå borte. Urin-dyrkning for en uke siden viste oppvekst av E.coli. Urin-stiks tatt i dag viser ingen utslag. Hvordan håndteres dette best videre?
|
Ingen videre utredning
|
Henvisning til cystoskopi og CT urografi; Henvisning til cystoskopi; Kontroll av urindyrkning og henvisning til urolog hvis dyrkningen viser oppvekst.
|
12.pdf
|
135
|
Du er vakthavende kirurgisk LIS i akuttmotaket på sykehuset. Klokken 21 innkomer en 23 år gammel mann som 5 timer tidligere veltet under terrengsykling og slo venstre flanke mot en stubbe. Ved 19-tiden observerte han at urinen var tydelig blodtilblandet, og han legges inn med mistenkt nyreskade. Blodtrykk 115/70 mmHg, puls 82/min og pulsoksymeter viser O2-metning >95%. Ved ordinær lkinisk undersøkelse finner du skrubbsår og underliggende moderat subkutan bloduttredelse i venstre flanke, ellers normalt. Miksjon er smertefri. Urinen er klart blodig. Hvilken undersøkelse bør velges først for å avklare skadeomfanget?
|
CT abdomen med intravenøs konstrast
|
MR abdomen; Ultralyd abdomen; Røntgen oversikt abdomen
|
12.pdf
|
136
|
Du er fastlege og har besøk av en mann på 70 år som hører dårlig på sitt venstre øre. Det har vært slik i mange år. Han har drevet med jakt og baneskyting, så du mistenker at det kan være en støyskade fra dette. Orienterende tale og hviskestemme bekrefter at han hører noe dårligere på øret. Du ønsker å supplere med stemmegaffelprøver. Hvordan vil resultatet av disse være ved en støyskade på venstre øre?
|
Weber lateraliserer ikke og Rinne er positiv på venstre side
|
Weber (stemmegaffelen midt på hodet) lateraliserer mot høyre og Rinne er negativ (lyden er sterkere på ørebensknuten enn utenfor øret) på ventre side; Weber lateraliserer mot venstre og Rinne er negativ på venstre side; Weber lateraliserer mot høyre og Rinne er positiv på venstre side
|
12.pdf
|
137
|
En 85 år gammel mann kommer til legevakten grunnet et mørkt felt til høyre i synsfeltet som kom plutselig for 1 time siden. Han har ingen andre symptomer, og feltet har ikke endret seg siden debut. Ved undersøkelse er skarpsynet normalt, men synsfeltet er innskrenket nasalt på venstre øye og temporalt på høyre øye ved Donders test. Ellers er det normal øyeundersøkelse. Hvordan håndteres pasienten videre?
|
Melde pasienten til sykehuset med mistanke om akutt arterie- eller veneokklusjon høyre øye
|
Gi venstresidig sideleie og melde pasienten til sykehuset med mistanke om netthinneløsning høyre øye; Se tilstanden an og be pasienten ta kontakt på nytt om symptomet ikke går over i løpet av ett døgn; Melde pasienten til sykehuset med mistanke om hjerneslag
|
12.pdf
|
138
|
En 22 år gammel mann tar kontakt fordi han ser uskarpt, særlig med venstre øye. Han fikk ny brille for et par måneder siden. Med denne brillen finner du visus o.d.: 1,0, o.s.: 0,63. Han har med gamle brillesedler. Du sjekker korreksjonen for venstre øye. I den gamle brillen var sfærisk korreksjon +0,5 og astigmatismekorreksjon -1,5. I den nye brillen er sfærisk korreksjon -1,75, mens astigmatismekorreksjonen er -5,75. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Keratokonus
|
Sentral serøs chorioretinopati; Juvenil katarakt; Juvenilt glaukom
|
12.pdf
|
139
|
Du er fastlege og en kvinne på 30 år kommer til deg fordi det venstre øyet har vært rødt i 1 døgn. Øyet gir en verkende smerte, særlig da hun var ute i dagslys i går. Grunnet nærsynthet bruker hun dagslinser, men hun har ikke hatt dem på siden øyet ble vondt. Alt er tåkete på det venstre øyet, og selv med briller ser hun litt dårligere enn vanlig, synes hun. Pasienten har de siste dagene hatt litt hoste og er litt slapp, men har ingen kjente sykdommer. Hun jobber som ingeniør og sist du så henne var for å friske opp reisevaksiner i forbindelse med jobbopphold i utlandet. Hvilke to differensialdiagnoser er mest sannsynlig?
|
Iridocyclitt og keratitt
|
Konjunktivitt og keratitt; Vinkelblokk anfall og iridocyclitt; Iridocyclitt og konjunktivitt
|
12.pdf
|
140
|
Hva er funksjonen til et ligament? Velg ett alternativ:
|
Kobler bein til bein
|
Kobler muskel til bein; Gir støtdemping i ledd; Produserer blodceller
|
14.pdf
|
1
|
Hvor skjer lengdevekst av bein? Velg ett alternativ:
|
Epifyseskivene
|
Endosteum; Beinmarg; Periosteum
|
14.pdf
|
2
|
Hva er hovedfunksjonen til rød beinmarg? Velg ett alternativ:
|
Produksjon av blodceller
|
Lagring av fett; Gi strukturell støtte til bein; Lagring av mineraler som kalsium
|
14.pdf
|
3
|
Hvilke celler i magesekkens kjertler er ansvarlige for sekresjon av saltsyre (HCl)? Velg ett alternativ:
|
Parietalceller
|
Enteroendokrine celler; Hovedceller; Mucinproduserende celler
|
14.pdf
|
4
|
Hvilket av følgende regnes IKKE som et energigivende næringsstoff? Velg ett alternativ:
|
Vitaminer
|
Protein; Karbohydrater; Fett/lipider
|
14.pdf
|
5
|
En pasient med en hjertefrekvens på 120 slag/min og et slagvolum på 70 mL har et minuttvolum på: Velg ett alternativ:
|
8.4 L/min
|
1.7 L/min; 5.0 L/min; 3.2 L/min
|
14.pdf
|
6
|
Emfysem er en tilstand med skadede alveoler der effektiviteten av gassutvekslingen er redusert. Hvilken fysiologisk parameter er mest sannsynlig redusert hos en pasient med denne tilstanden? Velg ett alternativ:
|
Diffusjonskapasitet for O₂
|
Partialtrykket av CO₂ i systemiske arterier; Hemoglobins affinitet for oksygen; PO₂ i lungevenen
|
14.pdf
|
7
|
Hvilken gliacelle opprettholder hovedsakelig blod-hjerne-barrieren? Velg ett alternativ:
|
Astrocytter
|
Mikroglia; Ependymale celler; Satellittceller
|
14.pdf
|
8
|
En pasient med multippel sklerose har demyelinisering av sentralnervesystem-aksoner. Hvilken celletype er primært skadet? Velg ett alternativ:
|
Oligodendrocytter
|
Schwann-celler; Astrocytter; Mikroglia
|
14.pdf
|
9
|
Hvordan håndterer immunsystemet intracellulære infeksjoner, som virus? Velg ett alternativ:
|
Ved å instruere infiserte celler til å gjennomgå celledød
|
Ved å produsere antistoffer for å drepe infiserte celler direkte; Ved å øke kroppstemperaturen for å drepe viruset; Ved å fange viruset i slim og utvise det
|
14.pdf
|
10
|
Hvilket stoff blir 100 % reabsorbert i nyrene under normale forhold? Velg ett alternativ:
|
Glukose
|
Natrium (Na); Kalium (K); Kalsium (Ca²)
|
14.pdf
|
11
|
Hva skjer når en person drikker en stor mengde vann på kort tid? Velg ett alternativ:
|
ADH-sekresjonen reduseres, noe som fører til fortynnet urin
|
ADH-sekresjonen øker, noe som fører til mer vannreabsorpsjon; Nyrene slutter å filtrere blod midlertidig; Natrium (Na)-utskillelsen stopper fullstendig
|
14.pdf
|
12
|
Hvordan vil en reduksjon i slagvolum påvirke hjertefrekvensen hvis minuttvolumet skal opprettholdes? Velg ett alternativ:
|
Hjertefrekvensen må øke kompensatorisk
|
Venøs tilbakevending må reduseres; Perifer motstand vil øke for å opprettholde blodtrykket; Hjertefrekvensen vil ikke endres på grunn av autoregulasjon
|
14.pdf
|
13
|
Hvilken av disse beskrivelsene regnes IKKE som en av legens ulike roller: Velg ett alternativ:
|
Innovatør
|
Kommunikatør; Akademiker; Medisinsk ekspert; Helseforkjemper/talsperson
|
14.pdf
|
14
|
Hvilket alternativ beskriver best hvordan den biopsykososiale modellen kan forbedre pasientens behandling? Velg ett alternativ:
|
Ved å vurdere pasientens livssituasjon sammen med biomedisinske aspekter.
|
Ved å grundig kartlegge alle aspekter ved hvorfor pasienten kommer til undersøkelse.; Ved å integrere pasientens og legens agenda.; Ved å bruke standardiserte protokoller for effektivt å komme frem til riktig diagnose.; Ved å involvere pasienten i beslutningstakingen og legge til rette for samvalg.
|
14.pdf
|
15
|
Hva beskriver best den pasientsentrerte kliniske metoden?
|
Å fokusere på pasientens perspektiv, bekymringer og forventninger, og integrere disse i behandlingsprosessen.
|
Å legge vekt på en omfattende kartlegging av pasientens medisinske historie for å sikre en helhetlig forståelse.; Å sikre at pasientens individuelle helsemål blir oppnådd gjennom presis behandling og medisinsk planlegging.; Å forbedre pasientens helse ved å integrere flerfaglige perspektiver og innhente ekspertuttalelser.; Å fremme en effektiv dialog om behandlingsmuligheter ved hjelp av strukturert kommunikasjonsmetodikk.
|
14.pdf
|
16
|
En 30 år gammel kvinne er henvist til klinisk ernæringsfysiolog på grunn av vedvarende mageproblemer. Hun har forsøkt å justere kostholdet sitt uten mye bedring. Hun jobber som lærer, noe hun finner givende, men også stressende. Hun er bekymret for at mageproblemene kan påvirke arbeidsevnen. Hvordan kan den kliniske ernæringsfysiologen best anvende teknikkene for informasjonsinnhenting i henhold til BIO-modellen under konsultasjonen?
|
Starte samtalen med et åpent spørsmål for deretter å utforske symptomene ved hjelp av både åpne og lukkede spørsmål, og gjøre mikro-oppsummeringer underveis for å sikre forståelse og nøyaktighet.
|
Stille en kombinasjon av lukkede spørsmål for å identifisere spesifikke aspekter av mageproblemet, supplert med spørsmål om hennes arbeid og personlige liv for å få en bedre forståelse av hennes situasjon.; Oppmuntre henne til å beskrive stressfaktorer på jobben for å forstå hvordan disse kan påvirke hennes fysiske velvære, inkludert hennes mageproblemer, og utforske sammenhengen mellom stress og symptomer.; Fokusere samtalen på hennes kostholdsendringer for å vurdere hvordan disse har påvirket mageproblemene, mens man også vurderer andre aspekter av hennes livsstil som kan bidra til symptomene.; Initiere konsultasjonen med å foreslå en serie tester for å undersøke mageproblemene, samtidig som man kort diskuterer pasientens symptomer og bekymringer, og forklarer hvordan disse testene kan bidra til å finne en løsning.
|
14.pdf
|
17
|
En 3 år gammel gutt kommer til legen på grunn av vondt i magen. Han virker sjenert og trekker seg tilbake når legen prøver å starte undersøkelsen. Hvilken tilnærming er best for å forbedre kommunikasjonen med barnet og få ham til å føle seg trygg?
|
Benytte leker eller bøker for å komme i dialog med barnet.
|
Gjennomføre en rask undersøkelse for ikke å plage barnet mer enn nødvendig.; Forklare til foreldrene viktigheten av at barnet lærer å oppføre seg.; Avslutte undersøkelsen og foreslå en ny avtale når barnet virker mer komfortabelt.; Å innhente nødvendig informasjon fra foreldrene.
|
14.pdf
|
18
|
Hvilken av de følgende påstander er feil når det gjelder sosiale ulikheter i helse i Norge
|
Sosiale ulikheter i helse har ingen sammenheng med bostedsområder
|
Det er sosioøkonomiske forskjeller i røyking; Det er opplevd diskriminering blant enkelte grupper som kan bidra til sosiale ulikheter i helse; Det er sosioøkonomiske forskjeller i bruken av helsetjenester
|
14.pdf
|
19
|
NN er en 48-åring som vokste opp i en lavinntektsfamilie. På grunn av begrenset tilgang til næringsrik mat, var hun underernært som barn. Hun var i løpet av oppveksten og voksenlivet utsatt for flere belastende faktorer både fysisk og psykisk. Som voksen utviklet hun hypertensjon og diabetes, tilstander som potensielt kan knyttes til hennes tidlige livserfaringer og sosioøkonomiske bakgrunn. Hvilken av følgende forklaringsmodeller for sosiale ulikheter i helse gjenspeiler hennes situasjon best?
|
Livløpsperspektivet
|
Direkte seleksjon; Helseatferdforklaringen; Indirekte seleksjon
|
14.pdf
|
20
|
Hvilken av følgende anses IKKE som en sosial helsedeterminant?
|
Ingen av de ovennevnte
|
Tilgang til kvalitetsutdanning og muligheter for livslang læring; Tilgjengelighet av og tilgang til næringsrik mat og rent vann; Arbeidssituasjonen, inkludert arbeidsmiljø og jobbtrygghet
|
14.pdf
|
21
|
Hvilken sykdom bidrar mest til dødsfall i Norge og globalt?
|
Iskemisk hjertesykdom
|
Alzheimers sykdom; KOLS; Lungekreft
|
14.pdf
|
22
|
Hvilket av disse begrepene er i sykdomsfilosofien ofte knyttet til personens eller pasientens førstepersonperspektiv og symptomer.
|
Illness
|
Disease; Sickness
|
14.pdf
|
23
|
Hvilken av følgende påstander beskriver best utfordringen ved å definere sykdom som et avvik fra normal biologisk funksjon?
|
Definisjonen av normal biologisk funksjon kan variere avhengig av kulturelle og sosiale normer.
|
Sykdom kan alltid påvises gjennom spesifikke, målbare biomarkører.; Alle sykdommer kan forklares ut fra en statistisk norm og biologiske avvik.; Sykdom oppstår kun når pasienten subjektivt opplever lidelse.
|
14.pdf
|
24
|
Hvilken sykdom bidrar mest til dødsfall i Norge og globalt? Velg ett alternativ:
|
Iskemisk hjertesykdom
|
Alzheimers sykdom; KOLS; Lungekreft
|
14.pdf
|
1.4
|
Hvilket av disse begrepene er i sykdomsfilosofien ofte knyttet til personens eller pasientens førstepersonperspektiv og symptomer. Velg ett alternativ:
|
Illness
|
Disease; Sickness
|
14.pdf
|
2.1
|
Hvilken av følgende påstander beskriver best utfordringen ved å definere sykdom som et avvik fra normal biologisk funksjon? Velg ett alternativ:
|
Definisjonen av normal biologisk funksjon kan variere avhengig av kulturelle og sosiale normer.
|
Sykdom kan alltid påvises gjennom spesifikke, målbare biomarkører.; Alle sykdommer kan forklares ut fra en statistisk norm og biologiske avvik.; Sykdom oppstår kun når pasienten subjektivt opplever lidelse.
|
14.pdf
|
2.2
|
Hvordan bestemmes det hvilke pasienter som skal «tilhøre» den enkelte fastlege? Velg ett alternativ:
|
Pasienten velger sin lege
|
Legen velger sine pasienter; Fordelingen skjer etter bostedsadresse; Kommunen bestemmer
|
14.pdf
|
2.3
|
Hvilke to av disse oppgavene inngår i spesialisthelsetjenestens ansvarsområde? Velg to alternativer
|
Ambulansetjenesten; Laboratorietjenester
|
Legevakttjenesten; Skolehelsetjenesten
|
14.pdf
|
2.4
|
Hva er fortolkningen av en tests sensitivitet? Velg ett alternativ:
|
Andelen sanne syke som blir identifisert med den nye testen.
|
Sannsynligheten for at individer med et positivt testresultat har sykdommen eller tilstanden som det testes for; Sannsynligheten for at individer med et negativt testresultat ikke har sykdommen eller tilstanden som det testes for; Andelen sanne friske som blir identifisert med den nye testen.
|
14.pdf
|
3.1
|
En studie ble gjennomført for å studere assosiasjonen mellom kostvaner og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Deltakerne blir bedt om å huske hva de har spist den siste uken gjennom et detaljert spørreskjema. Mange deltakere har imidlertid problemer med å nøyaktig huske sitt daglige konsum. Hvilken type bias er sannsynligvis til stede i denne studien på grunn av unøyaktigheter i deltakernes gjengivelse av kostvaner? Velg ett alternativ:
|
Informasjonsbias
|
Seleksjonsbias; Konfundering
|
14.pdf
|
3.2
|
Forskere gjennomførte en studie for å evaluere et nytt spørreskjema utviklet for å måle fysisk aktivitetsnivå hos voksne. For å sikre at spørreskjemaet gir konsistente resultater over tid, blir det samme spørreskjema administrert til en gruppe deltakere to ganger – én gang ved starten av studien og igjen to uker senere. Målet er å se om svarene forblir stabile i begge testomgangene. Hva er hovedformålet med dette studie? Velg ett alternativ:
|
Å vurdere spørreskjemaets reliabilitet
|
Å vurdere spørreskjemaets validitet; Å identifisere potensielle konfunderingsvariabler; Å utforske faktorer knyttet til fysisk aktivitet
|
14.pdf
|
3.3
|
Hvilket av følgende utsagn om forskningsdesign er feil? Velg ett alternativ:
|
Kasus-kontrollstudier kan brukes til å estimere insidensrater direkte
|
Tverrsnittstudier gir mulighet for å studere prevalens på et bestemt tidspunkt.; En fordel med kohortstudier er at den samme kohorten kan brukes til å studere mange sykdommer; Kasus-kontroll studier er nyttige for studier av sjeldne sykdommer
|
14.pdf
|
3.4
|
Hvilket forskningsdesign er benyttet?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
1
|
Hva er prevalensen av diabetes?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
2
|
Beregn odds ratio (OR) for sammenhengen mellom høyt inntak av sukkerholdige drikker og diabetes (beregning av konfidensintervall (CI) kreves ikke). Skriv en kort fortolkning (1 setning).
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
3
|
Hvorfor vil OR og prevalensratio (PR) være relativt like i denne studien?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
4
|
Hva slags bias kan det føre til at 40% av de som ble invitert ikke deltok i studien?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
5
|
Ved dette akuttmottaket har man en antakelse om at gjennomsnittlig ventetid for nye pasienter er 45 minutter. Man ønsket å undersøke om den faktiske ventetiden avviker fra dette, og gikk derfor gjennom et tilfeldig utvalg bestående av 150 pasienter. Gjennomsnittstiden for disse pasientene var 43 minutter, med et empirisk standardavvik 15. Hvilken t-test vil du bruke for å undersøke hvorvidt de observerte ventetidene er signifikant forskjellig fra antagelsen? Formuler de aktuelle hypotesene. Hva er nullverdien i dette eksempelet?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
33
|
Utfør t-testen fra oppgave 1, der du bruker signifikansnivå 5%.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
34
|
Man ønsker å sammenligne effekten av to forskjellige smertedempende behandlinger som benyttes ved akuttmottaket, A og B. Derfor gjorde man en randomisert studie med to grupper pasienter, der 15 pasienter fikk A, mens 13 pasienter fikk B. Smertelindringen for hver pasient ble scoret mellom 0 og 100, der 0 er ingen smertelindring, og 100 tilsvarte svært god smertelindring. Gjennomsnittet i gruppe A var 58.676, med empirisk standardavvik 11.2. Gjennomsnittet i gruppe B var 46.3, med empirisk standardavvik 12.1 Beregn 95% konfidensintervall for differansen av forventet smertelindring mellom de to behandlingene.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
35
|
Det er viktig å prioritere de pasientene med størst behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor har man et triagesystem der denne prioriteringen gjøres ved ankomst. Etter en gjennomgang av journaler fant man at blant de 50 siste pasientene som ble prioritert, så viste det seg i ettertid at 13 egentlig ikke hadde et prioriteringsbehov. I samme periode var det i tillegg 7 pasienter som i utgangspunktet ikke ble prioritert, der man etter gjennomgangen fant ut at de egentlig burde ha blitt prioritert. Estimer sensitivitet for triagesystemet ved akuttmottaket, og beregn 95% konfidensintervall.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
36
|
Gjennomsnittlig ventetid for de høyest prioriterte pasientene er i dag 25 min, med et standardavvik på 7 min. Man planlegger å innføre et nytt triagesystem der man forventer et gjennomsnitt på 20 min for de høyest prioriterte pasientene. For å undersøke om tiltaket vil ha den ønskede effekten vil man utføre en randomisert studie der en gruppe pasienter går gjennom det gamle triagesystemet, mens en annen gruppe går gjennom det nye systemet. Deretter skal man sammenligne forventet ventetid ved hjelp av en t-test, med 5% signifikansnivå. Hvor mange pasienter bør vi ha i hver gruppe for å oppnå en styrke på 80%?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
37
|
Ledelsen er interessert i å finne ut hvor mange ansatte man trenger å ha på jobb om natten, spesielt fordi man må kunne håndtere pasienter med høy prioritering. Derfor har man gått gjennom journalene, og funnet ut at gjennomsnittlig antall pasienter med høy prioritet som ankommer mottaket i løpet av en natt er 25, med et standardavvik på 5. Ved normal bemanning forventer man å kunne håndtere 32 pasienter med høy prioritet. Beregn sannsynligheten for at man i løpet av en natt får inn flere pasienter med høy prioritet enn man kan håndtere med normal bemanning. Du kan anta at antall pasienter i denne kategorien pr natt kan tilnærmes med en normalfordeling.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
38
|
Etter en alvorlig ulykke mottok man 13 kritisk skadde pasienter. Fem av disse døde på avdelingen, mens noen ble overført til andre sykehus pga. mangel på kapasitet. Følgende tabell ble laget 8 timer etter ankomst og viser tid for død, eller tid for sensurering på grunn av overføring til andre sykehus eller fordi pasienten fremdeles levde. Bruk Kaplan-Meier estimatoren til å beregne overlevelsen for disse pasientene.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
39
|
Fedme er et betydelig helseproblem både globalt og i Norge. Som folkehelsekoordinator i din kommune har du ansvaret for å foreslå tiltak for å håndtere denne utfordringen. Flere studier viser at forekomsten av overvekt og fedme blant innbyggerne i kommunen din er høy, særlig blant personer med lavere sosioøkonomisk status. Som folkehelsekoordinator, hvilke fire mulige forebyggende tiltak mot overvekt og fedme vil du foreslå for denne kommunen?
|
Mulige tiltak - Forbedre tilgang til sunne matalternativer på ulike arenaer - Begrense tilgang og markedsføring av usunn mat på ulike arenaer - Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen, arbeidsplass og nærmiljøet - Skape trygge og tilgjengelige arenaer for fysisk aktivitet (eks. parker, lekeplasser, idrettsanlegg) - Fremme aktive transportalternativer som gange og sykling gjennom forbedringer av infrastruktur (eks. bedre gang- og sykkelvei) - Informasjonsarbeid til å øke kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet Andre tiltak er også mulige
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 4
|
En studie ble gjennomført i mars 2024 for å studere sammenhengen mellom inntak av sukkerholdige drikker og diabetes type 2 blant voksne. Totalt ble 1500 personer invitert til å delta i studien, og 900 endte opp med å delta. Deltagere ble testet for diabetes. Inntak av sukkerholdige drikker var målt ved bruk av et spørreskjema, og deltagere ble delt inn i to grupper, en gruppe med lavt inntak av sukkerholdige drikker og en gruppe med høyt inntak av sukkerholdige drikker. Dette gir opphav til følgende tabell: Diabetes Ikke diabetes Totalt Høyt inntak av sukkerholdige drikker 29 272 300 Lavt inntak av sukkerholdige drikker 43 568 600 72 828 900 1. Hvilket forskningsdesign er benyttet? 2. Hva er prevalensen av diabetes? 3. Beregn odds ratio (OR) for sammenhengen mellom høyt inntak av sukkerholdige drikker og diabetes (beregning av konfidensintervall (CI) kreves ikke). Skriv en kort fortolkning (1 setning). 4. Hvorfor vil OR og prevalensratio (PR) være relativt like i denne studien? 5. Hva slags bias kan det føre til at 40% av de som ble invitert ikke deltok i studien?
|
1. Tverrsnitstudie 2. 8% 3. OR=1.4, oddsen for å ha diabetes er 1.4 ganger høyere for de med høyt inntak av sukkerholdige drikker enn de med lavt inntak av sukkerholdige drikker 4. Lav prevalens 5. Seleksjonsbias
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 5
|
Ved dete akutmotaket har man en antakelse om at gjennomsnitlig ventetid for nye pasienter er 45 minuter. Man ønsket å undersøke om den faktiske ventetiden avviker fra dete, og gikk derfor gjennom et tilfeldig utvalg bestående av 150 pasienter. Gjennomsnitsiden for disse pasientene var 43 minuter, med et empirisk standardavvik 15. Hvilken t-test vil du bruke for å undersøke hvorvidt de observerte ventetidene er signifikant forskjellig fra antagelsen? Formuler de aktuelle hypotesene. Hva er nullverdien i dete eksempelet?
|
Løsningsforslag: Her skal vi bruke en ett-utvalgs t-test. H0: µ = 45 H1: µ≠ 45 Nullverdien er 45.
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 1
|
Man ønsker å sammenligne effekten av to forskjellige smertedempende behandlinger som benyttes ved akuttmottaket, A og B. Derfor gjorde man en randomisert studie med to grupper pasienter, der 15 pasienter fikk A, mens 13 pasienter fikk B. Smertelindringen for hver pasient ble scoret mellom 0 og 100, der 0 er ingen smertelindring, og 100 tilsvarte svært god smertelindring. Gjennomsnitet i gruppe A var 58.676, med empirisk standardavvik 11.2. Gjennomsnitet i gruppe B var 46.3, med empirisk standardavvik 12.1 Beregn 95% konfidensintervall for differansen av forventet smertelindring mellom de to behandlingene.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 3
|
Det er viktig å prioritere de pasientene med størst behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor har man et triagesystem der denne prioriteringen gjøres ved ankomst. Etter en gjennomgang av journaler fant man at blant de 50 siste pasientene som ble prioritert, så viste det seg i ettertid at 13 egentlig ikke hadde et prioriteringsbehov. I samme periode var det i tillegg 7 pasienter som i utgangspunktet ikke ble prioritert, der man etter gjennomgangen fant ut at de egentlig burde ha blitt prioritert. Estimer sensitivitet for triagesystemet ved akuttmottaket, og beregn 95% konfidensintervall.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 4
|
Gjennomsnitlig ventetid for de høyest prioriterte pasientene er i dag 25 min, med et standardavvik på 7 min. Man planlegger å innføre et nytt triagesystem der man forventer et gjennomsnit på 20 min for de høyest prioriterte pasientene. For å undersøke om tiltaket vil ha den ønskede effekten vil man utføre en randomisert studie der en gruppe pasienter går gjennom det gamle triagesystemet, mens en annen gruppe går gjennom det nye systemet. Deretter skal man sammenligne forventet ventetid ved hjelp av en t-test, med 5% signifikansnivå. Hvor mange pasienter bør vi ha i hver gruppe for å oppnå en styrke på 80%?
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 5
|
Ledelsen er interessert i å finne ut hvor mange ansatte man trenger å ha på jobb om natten, spesielt fordi man må kunne håndtere pasienter med høy prioritering. Derfor har man gått gjennom journalene, og funnet ut at gjennomsnitlig antall pasienter med høy prioritet som ankommer mottaket i løpet av en natt er 25, med et standardavvik på 5. Ved normal bemanning forventer man å kunne håndtere 32 pasienter med høy prioritet. Beregn sannsynligheten for at man i løpet av en natt får inn flere pasienter med høy prioritet enn man kan håndtere med normal bemanning. Du kan anta at antall pasienter i denne kategorien pr natt kan tilnærmes med en normalfordeling.
|
N/A
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 6
|
Etter en alvorlig ulykke mottok man 13 kritisk skadde pasienter. Fem av disse døde på avdelingen, mens noen ble overført til andre sykehus pga. mangel på kapasitet. Følgende tabell ble laget 8 timer etter ankomst og viser tid for død, eller tid for sensurering på grunn av overføring til andre sykehus eller fordi pasienten fremdeles levde. Bruk Kaplan-Meier estimatoren til å beregne overlevelsen for disse pasientene.
|
Setter opp tabell: Pasient nr Timer Død Risikomengde KM-faktor KM 1 1.0 1 13 0.92 0.92 2 2.5 1 12 0.92 0.85 3 3.0 0 11 1.00 0.85 4 3.5 0 10 1.00 0.85 5 4.0 0 9 1.00 0.85 6 4.5 1 8 0.88 0.74 7 5.0 1 7 0.86 0.63 8 6.0 0 6 1.00 0.63 9 6.5 1 5 0.80 0.51 10 8.0 0 4 1.00 0.51 11 8.0 0 3 1.00 0.51 12 8.0 0 2 1.00 0.51 13 8.0 0 1 1.00 0.51
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 7
|
Tegn opp overlevelseskurven fra forrige oppgave. Hva er den estimerte overlevelsen 6 timer etter ankomst?
|
Den estimerte overlevelsen etter 6 timer er 63%.
|
N/A
|
14.pdf
|
Oppgave 8
|
En pasient innlagt med KOLS-forverring er blitt tiltagende sliten og har steget i PaCO2 fra 6,5 til 8,5 kPa (ref. 4,7-6,0) i løpet av de siste 3 timene. pH har falt til 7,31 (ref. 7,35-7,45); PaO2 er uendret. Han har ikke fått oksygentilførsel hittil under innleggelsen. Hvilket tiltak bør settes inn først?
|
BIPAP (Bi-level Positive Airway Pressure) Pasienten trenger hjelp til å lufte ut CO2. Non-invasiv ventilasjon med bifasisk positivt luftveistrykk er effektiv standard behandling for dette.
|
PEEP (Positive end-Expiratory Pressure) Positivt endeekspiratorisk trykk bidrar til bedre oksygenering, men ikke til å lufte ut CO2.; CPAP (Continuous Positive Airway Pressure ) Kontinuerlig positivt luftveistrykk bidrar til bedre oksygenering, men ikke til å lufte ut CO2.; PEP-fløyte (Positive Expiratory Pressure) PEP-fløyte hjelper til å motvirke atelektaser og til mobilisering av slim, men ikke til å lufte ut CO2.
|
7.pdf
|
1
|
Du er LIS1 i akuttmottak på kirurgisk avdeling og mottar en 74-årig kvinne med 3 døgns sykehistorie med abdominalsmerter og oppkast. Hun er tidligere operert for perforert appendisitt, ellers vesentlig frisk. Hun har forsøkt å spise og drikke, men det meste har kommet opp. CT viser ileus, og hun skal opereres. BT 135/85 mmHg. Hvilke tiltak er de viktigste å gjøre preoperativt?
|
Legge ventrikkelsonde for å tømme ventrikkelen og gi intravenøs væske mot dehydrering Pasienten er dehydrert og kan ha uttalt ventrikkelretensjon.
|
Legge blærekateter, og gi oksygen med nesekateter Feil svar. Blærekateter kan bli aktuelt, oksygen bare dersom pasienten er hypoksisk.; Starte intravenøs ernæring siden hun har fastet og legge blærekateter for å følge timediuresen Feil svar. Intravenøs er næring er ikke indisert på dette tidspunkt. Blærekateter kan bli aktuelt, men er ikke første tiltak.; Starte balansert transfusjon med erytrocytter og plasma for å gi pasienten bedre sirkulerende blodvolum Feil svar. Pasienten er antaglig dehydrert, men ikke anemisk. Krystalloid er første væskebehandling.
|
7.pdf
|
2
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.